Om mangt og mykje.: B for BASAR

Årets høydepunkt, basaren, er nettopp overstått. Masse folk og stor stemning!

Festen varer som seg hør og bør tre dager til ende, men hele uka i forkant går med til å bake, bære, skru opp hyller, pakke matbestillinger og tusen andre ting som må gjøres når man skal transformere en kirke til resturant og messeområde. Basardamene, en egen rase damer med bunad, medlemmskap i kvinneforeningen og stort hjerte for basaren og Sjømannskirken, setter opp basarbordene slik de har gjort hver basar siden tidenes morgen (virker det som). Her kan man få tak på alt fra fiskeboller på boks til hjemmelaget julepynt, marsipangriser, ullsokker, rosemalte kjøleskapsmagneter, ostehøvler og nybakt brød, bare for å nevne noe.

I resturanten selges det høye smørbrød, hjemmebakte kaker og vafler og i pølseboden får man kjøpt gløgg og pølse i lompe. Mens basarbordene er damenes arena, er pølseboden en mannejobb. Her finner man "the pløsebod-husband", tradisjonelt en engelsk mann gift med en norsk dame og dermed meldt frivillig til å hjelpe til på basaren.

Basaren er viktig for kirkens økonomi, i år kom det inn omtrent £75.000, altså rundt 750.000 norske kroner! Noe av det morsomste er likevell å se engasjementet til alle de frivilige som kommer for å hjelpe til. Alle aldersgrupper er med, fra 12-85 år. Noen jobber med dette nesten et helt år i forkant, noen et par timer lørdag formiddag. For noen er det første gang de er med på basar (sånn som meg), mens andre igjen har vært med på flere titalls basarer.

Skal man oppsummere basaren i to ord må det bli tradisjon og frivillighet.

Silje med basararbeiderens overlevelsespakke: kremtopper (utgåttpå dato), rett-i-koppen-kakao, kjøkkenrullskaut, t-skjorte fra Hjertevarmeaksjonen (i lekker orange) og forkle som dekker både forran og bak. Bring it on!