SNØ

Det snør i London! Engelskmenn synes dette er krise, men jeg synes igrunnen det er ganske koselig! Det kan være fordi jeg ikke trenger å reise med tog som ikke går når det snør for å komme meg til jobb. Eller kjøre bil i et land der ingen har hørt om vinterdekk. Jeg trenger ikke en gang å gå ut ytterdøra. Så snø er koselig! Det er dessuten ganske morsomt når man kan lese i avisen om folk som "kjemper seg igjennom snøstormen" illustrert av et bilde av en dame som går igjennom et LETT snødrev i en park som er mer grønn en hvit. Drama, drama, drama!

Vi bygde minisnømenn på parkeringsplassen foran Tesco. Da vi kom tilbake hadde noe sparket dem overende. Etterpå var det noen som kastet snøball på meg. Og den var hard. Det finnes drittunger i England også. Who knew...

B for BASAR

Årets høydepunkt, basaren, er nettopp overstått. Masse folk og stor stemning!

Festen varer som seg hør og bør tre dager til ende, men hele uka i forkant går med til å bake, bære, skru opp hyller, pakke matbestillinger og tusen andre ting som må gjøres når man skal transformere en kirke til resturant og messeområde. Basardamene, en egen rase damer med bunad, medlemmskap i kvinneforeningen og stort hjerte for basaren og Sjømannskirken, setter opp basarbordene slik de har gjort hver basar siden tidenes morgen (virker det som). Her kan man få tak på alt fra fiskeboller på boks til hjemmelaget julepynt, marsipangriser, ullsokker, rosemalte kjøleskapsmagneter, ostehøvler og nybakt brød, bare for å nevne noe.

I resturanten selges det høye smørbrød, hjemmebakte kaker og vafler og i pølseboden får man kjøpt gløgg og pølse i lompe. Mens basarbordene er damenes arena, er pølseboden en mannejobb. Her finner man "the pløsebod-husband", tradisjonelt en engelsk mann gift med en norsk dame og dermed meldt frivillig til å hjelpe til på basaren.

Basaren er viktig  for kirkens økonomi, i år kom det inn omtrent £75.000, altså rundt 750.000 norske kroner! Noe av det morsomste er likevell å se engasjementet til alle de frivilige som kommer for å hjelpe til. Alle aldersgrupper er med, fra 12-85 år. Noen jobber med dette nesten et helt år i forkant, noen et par timer lørdag formiddag. For noen er det første gang de er med på basar (sånn som meg), mens andre igjen har vært med på flere titalls basarer.

Skal man oppsummere basaren i to ord må det bli tradisjon og frivillighet.

Silje med basararbeiderens overlevelsespakke: kremtopper (utgåttpå dato), rett-i-koppen-kakao, kjøkkenrullskaut, t-skjorte fra Hjertevarmeaksjonen (i lekker orange) og forkle som dekker både forran og bak. Bring it on!

Liv, basarsjefa!

Hver basar siden 1948!

Jack, en pølsebod-husband!

Ettåringene på KFUK-hjemmet smører brød (husk, heeelt ut i kantene!)...

... og vasker salat. Og tørker, blad for blad. Man leker ikke salatvasking!

Høstbesøk

Det begynner å bli et par uker siden jeg sist hadde besøk fra Norge nå, det foreløpig siste i rekken av mange koselige besøk. Jeg har dessverre ikke så mange bilder av de besøkende, men her er noen fra første helga i november da Ida Lovise og Julie var her.

  

Tusen takk for besøket Elise, Thorbjørg Elise, Kristine, Margrete, Ester Helen, Sigrid, Ingunn, Åshild, Ida Lovise og Julie!

(Til dere andre: jeg tar nå imot bookinger for vårsesongen... )

"Passenger action"

London er en stor by. Reising og transport er et kapitel for seg. Nesten uansett hvor man skal må man ta buss eller undergrunnen, hvertfall fra oss. I dag ble toget mitt holdt tilbake i ti minutter mens vi ventet på at toget forran oss skulle kjøre fra stasjonen. Det hele skyltes "passenger action" på en annen stasjon. Når en person trykker på nødknappen på tuben blir tusenvis av andre passaserer forsinket. Du bør med andre ord ha god grunn...

Til å være et så stort system med så mange reisende er det utrolig effektivt. Man får umiddelbart beskjed dersom en linje er nede eller forsinket, hvis ikke hadde det nok fort blitt kaos. Av og til er det andre meldinger enn "passenger action", det kan være "person falling ill", eller rett og slett folk som har fallt ned på toglinja, med eller uten vilje. Det skjer vistnok ikke så ofte at noen dør av det, men det er uansett en ekkel tanke.

Agnes "Utforskeren" Sofie

I dag har jeg gått hittil ukjente veier og utvidet min horisont østover i London. Vår kjære Jubilee-line hadde tatt seg en liten teknisk time-out så i dag tok jeg Overground til Shoreditch High Street for å sjekke ut Brick Lane. Absolutt noe for seg selv og verdt et besøk.

I forhold til de fleste andre steder jeg har vært var det færre turister og mer vanlige folk, selv om det kanskje ikke er det mest dekkende ordet for å beskrive den gjenomsnittlige londoner. Annenhver butikk og resturant var enten vintage eller hadde londons beste curry. Mandag formiddag er nok ikke den tiden i uka det er mest liv der, tror det er på søndager det skjer!

Jeg hadde med kamera, men som vanlig fikk det ligge trygt plassert i veska. Jeg kom ikke på at jeg hadde det med meg før jeg nærmet meg Tower of London og antallet fotograferende mennesker, også kjent som japanere, økte kraftig. Derfor har jeg noen bilder fra i dag også! (Takk til japanerne).

 

Utsikt mot Tower of London fra lunchbenken min i Trinity Square Gardens. 

I Tower ligger de britiske kronjuvelene utstilt. Jeg har ikke vært der enda. I det store og hele er det endel steder jeg ikke har besøkt enda. Sånn som Big Ben, Buckingham Palace, Westminster Cathedral, Madame Tussauds og div andre typiske londonting. London Eye har jeg bare sett fra bakkenivå og det holder i massevis. Det er høyt. De andre på lista bør være overkommelig. I'll keep you posted!

        

Tower Bridge, City Hall (den buede glassbygningen på midten) og HMS Belfast

John 14, 6

Cambridge

Søndags kveld i ettåringsleiligheten. Roen har senket seg og ettåringene ser på "Grey's Anatomy" og surfer på hver sin bærebare data. I bakgrunnen høres jevn dur fra trafikken utenfor vinduet. Av og til høres sukk eller overaskede gisp fra de to serieseerne. Så plutselig:

        Helga: Cambridge!
        Agnes Sofie: Hm... Vi ska itj bærre færra dit i mårrå da?
        Helga: Jau, kan mi ikkje gjørr det? Mi tar toget!

Som sagt, så gjort!

En time på toget fra London så var vi der.  En fantastisk kaldt og klart høstdag og Cambridge viste seg fra sin beste side.

Det var en utrolig sjarmerende by, mye mer avslappet og rolig enn London.  Færre stilletthæler og slips, mindre bilder, mindre folk. Rett og slett mindre. Perfekt for litt shopping med andre ord:) Jeg synes byen var mer jordnær enn "the Other Place", som erkefienden Oxford omtales som, og det var utrolig mange fine bygninger her også.

Etter antallet sports- og fritidsbutikker å dømme er den jevne Cambridge-beboer rimelig sporty. "Alle" sykler og det var overaskende få biler i bybildet. Det er lettere å passe seg for bilder, for dem hører man på lang avstand, mens sykkelister kan komme brått på og fra over alt. Skumle greier for små turister, men samtidig veldig koselig.

Sykkelby

Vi spaserte rundt i byen og så oss omkring, spiste lunch, gikk i butikker og drakk afternon tea.

Cream tea ♥
 

Spent some time in Oxford...

...og det skal man visst nok bli dannet og klok av. Tror nok neppe stabsturen vår varte lenge nok til at oppholdet fikk den helt store effekten, men det ble ihvertfall ikke værre. Guide og turleder var vår egen sjømannsprest og tidligere Oxford-beboer Torbjørn.

Byen har en utrolig spesiel stemningog atmosfære ved seg. Vi var der på en nokså grå og regntung, typisk engelsk høstdag, og været kledde omgielsene. Over alt er det gamle steinbygninger og hvor du enn snur deg ser du en kirke eller et kapell. Mange av bygningene er colleges knyttet til Oxford University. Dette kan med rette kalles en universitetsby.

Oxford har en spennende historie og mange kjente mennesker har bodd her. Vi spiste lunch på pubben hvor C.S Lewis og Tolkien en gang møtte og hadde opplesninger og diskusjoner, og vi så colleget hvor kong Olav studerte som ung kronprins. En liten del norgeshistorie fikk også sneket seg inn her altså. Dagen ble som seg hør og bør avsluttet med afternoon tea med scones, clotted cream og jam, kaker og te i lange baner. Ære være den fine fruen som i sin tid fant ut at det ble for lenge å vente mellom lunch og middag og derfor krevde te og kaker servert på ettermiddagen. Fortsatt en god idè.

An Evening with Bear Grylls

 

Holy Trinity Brompton (de som startet med Alpha-kurs) inviterte og vi sier ikke nei takk. 

Bear Grylls er en helt vanlig mann som har gjort en god del uvanlige ting. Han var den yngste briten til å nå toppen av Everest og han har vært på ekspedisjon i Arktis. Dessuten har han et eget TV-program på Discovery hvor han gjør halsbrekkende stunts og generelt er vilmann. Klin gærn. Og barsk. Han hadde nok ikke vært så poppulær hvis det ikke var for at han er dritkjekk.

Noen av de tingene han har gjort er bare så utrolig...unødvendige! Jeg vet liksom ikke om jeg skal le eller gråte. Ta en titt på You Tube så ser du hva jeg mener. Det er jo god underholdning, men WHY? Med tre unger og en kone hjemme, hvorfor drar du rundt i verden og prøver å ta livet av deg selv?

Før selve talk showet var det kanapeer og live musikk i et telt utenfor kirka. Det er det første kristne arrangementet jeg har deltatt på hvor det har vært fri bar, en av de mange forskjellene mellom norsk og engelsk kirkeliv.

På mange måter en interessant aften.

Søndag

M-dag på Sjømannskirken. M for menighet og medarbeider.
Familiegudstjeneste og innsettelse av nye medarbeidere (dvs meg). Jeg har nå et fint brev fra styret i Sjømannskirken hvor det står mange høytidelige ting om "å utføre tjenesten til Guds ære og menighetens gavn".
Svampekasting, trampoline og grillpølser i hagen.
Kaker på KFUK-hjemmet på kvelden.
Brann-Rosenborg 2-3.
Fin søndag.

Last Night of the Proms

Det var en morsom kveld i parken

 Lørdag ettermiddag og kveld dro vi på piknik og konsert i Hyde Park som en del av avslutningen på BBC Proms. Det var rundt 40 000 mennesker der og en helt fantastisk stemning! 

Folk kommer til parken for å høre musikk og synge nasjonalhymner som "Land of Hope and Glory" mens de vifter med flagg og synger av full hals. De fleste kommer nok ikke for musikkopplevelsen, men for å sitte og hygge seg på plenen og spise og kose seg sammen med familie og venner.

Midt blandt titusenvis av patriotiske briter veivet vi ivrig i vei med våre norske flagg. Ingenting å si på entusiasmen og humøret!

Mandag er den nye lørdag!

Fordelen med å ha fri på mandag er at alle andre jobber da. Alle andre kan derfor ikke dra på shopping, café og museum på mandag. Mer plass på oss! Det er uansett slitsomt å gå i byen, og pauser er derfor påkrevd, spesielt hvis man befinner seg i nærheten av Primerose Bakery.

To the rescue!

Tre uker...

...det er hvor lenge jeg har bodd i London!

Det bor dobbelt så mange i denne byen som i hele Norge. Jeg kunne lett hatt som heltidsjobb å bare se på folk. Uansett hvor spesielt du kler deg eller hvordan du ser ut, det er alltid noen som er rarere enn deg!

Dette blir et lite forsøksprosjekt for å se om denne blogggreia er noe for meg. Noen rariteter kommer nok ut her på bloggen etterhvert, sammen med glimt fra hverdagen og sjømannskirkelivet her i London.

Keep calm and carry on!

Agnes Sofie:)